viczot - hits
Hjem Add Om meg Kontakt

11

For hvem tror jeg egentlig at jeg er, som oppretter en blogg og skriver om min hverdag som om jeg er noe? Jeg er ikke noe insta-kjendis eller popartist så hvem er jeg, og hva tror jeg at jeg er?

Det er stort sett de tankene som har streifet gjennom hodet hver eneste gang jeg har vurdert å blogge. Hva vil folk tenke og mene om meg, som ikke "er noe" ? Hva er det jeg prøver på, og hvor klein er jeg ikke som skriver som om noen skulle brydd seg? For ikke å nevne hvor kleint det egentlig er å blogge, eller være en blogger i seg selv, eller hva?

Jeg er ikke så veldig spesiell, ei har jeg noen magiske evner eller sinnsyke sminke-skills. Jeg står ikke opp kl 6 hver morgen for å rekke å trene, dra på fjelltur og lufte 3 hunder før jobb, ikke har jeg barn eller en sangstemme jeg kan vinne Idol med heller. Jeg skulle så gjerne vært slik, men det er jeg ikke. Og det er faktisk helt greit. Jeg heter Victoria, er 23 år, og foreløpig utdannet barnehagelærer. Ja foreløping. Jeg vet ikke engang hva ønsker å være eller bli enda jeg heller.

Men det jeg har, det er lysten til å skrive. Lysten til å gjøre det jeg alltid har tenkt at jeg ikke får til, og alle måtte tenke negativt om. Lysten til å gi blaffen i hva folk måtte tenke og mene om meg, og lysten til å jobbe imot redselen for å gjøre det jeg ønsker på grunn av andres meninger. Hvordan skal jeg noen sinne leve det livet jeg har lyst til, hvis jeg konstant skal leve i usikkerhet og la være fordi noen måtte ha noen tanker om det?

Det er klart det er mer sårbart å brette ut om seg selv offentlig, og sjansen for at noen måtte ha negative meninger om deg er større enn om du holder det for deg selv. Men hvorfor bryr man seg så mye om hva noen måtte mene? Jeg vil tro det er mange som holder igjen, og holder seg i det "trygge og anonyme" nettopp på grunn av dette. Det er garantert uendelig mange der ute med fantastiske sangstemmer, interessante tanker og refleksjoner og drømmer som holder igjen. Men hvorfor? Til syvende og sist, hva sitter man igjen med? "Jeg turte ikke, for noen kan mene noe annet."

Jeg har en ting å si, og det er hopp ut i det. Du lever en gang.

 

 

 

  • 6

    Hei og hopp! Tok ikke lenger enn en uke før neste innlegg var oppe og gikk her, men shit happens! Tiden går så innmari fort, og jeg har seriøst fortsatt bare tatt én klesvask.. idag er dagen. Sånn på ordentlig, har faktisk ikke mer å ha på meg haha.

    Planen var egentlig å komme med et innlegg på onsdag, så jeg tok et (femti) bilde til det. Det innlegget skjedde selvsagt ikke, så da tok jeg noen bilder på fredag i stedet...som du sikkert skjønner kom jeg akkurat like langt. Så nå sitter jeg igjen med en del bilder uten sammenheng, men da deler jeg det like så greit som en oppsummering fra onsdag-fredag! Kjempe spennende!! 

    Innså nå at jeg egentlig bare sitter igjen med bilder fra den halvdårlige treningsøkta jeg hadde med Helena fredag etter jobb, og en aldri så liten selfie med inspeksjons-vesten på rett før pausen på jobb var over.. no shame

    Ha en fin søndag! Her står først og fremst egg, bacon og trening på planen. Prioriteringer ass...

     

    Kjemper meg gjennom siste dårlige repetisjon av chin-up 

     

    "Hvordan ser knæra ut????" Ja jeg trener med kosegenser

     

    Viktig med refleksvest så jeg klarer å skille meg ut blant ungene. Vi blogges!

  • 6

    God søndag! Nå har jeg lenge prøvd å starte på et blogginnlegg, men uten hell. Jeg får liksom aldri ut fingeren, men idag! I dag skal jeg slå til. Jeg skal skrive mer om meg selv og grunnene til at jeg har holdt igjen i et senere innlegg, men først vil jeg starte opp med å introdusere dere til min søndag i tigerstaden!

    Jeg ble invitert med innover til Oslo av Trine, så da gikk turen dit etter X antall timer søvn, og tanker om at den runden med støvsugeren og klesvasken kom til å bli utsatt uansett. Finnes det en prokrastinerings-pris man kan vinne? Så jeg kan ha den stående et sted den støver ned.

    Uansett, vi endte med å tusle inn et på marked hvor vi fant utrolig flotte smykker som damen bak disken selv hadde designet og laget! Tipper det var årets kupp for 2018 allerede, for det var utrolig fine ting. Videre endte vi opp med å spise på mathallen, et sted jeg aldri har vært før. Maten var digg, så kort sagt har den søndagen her vært helt gull. Jeg elsker Oslo, en by det alltid er noe å se og gjøre.

    Anyway, nå er jeg straks tilbake i hjemmet og tankene om at jeg faktisk burde ta den klesvaska er tilbake.. Føler det gløder gjennom meg på bildet under. Tror Trine har vaska mer klær enn meg i det siste for å si det slik.

    Blogges!